Det er avgjørende å påpeke hvordan fordelingen av mandater påvirkes av om partier er over eller under sperregrensen i et valgsystem som det norske, og konsekvensene burde kommuniseres mye tydeligere enn i dag.
Denne debatten har kommet opp igjen i en kommentar på nettstedet Pollofpolls som påpekte at Rødt var rundet opp fra 3,958 til 4,0. Partiet hadde dermed feilaktig fått utjevningsmandater når det egentlig ikke skulle hatt det. Kommentaren førte igjen til et svar fra professor Bernt Aardal om at forskjellen mellom 3,958 og 4,0 er meningsløs når det gjelder meningsmålinger med 1000 respondenter.
Det grunnleggende spørsmålet handler om usikkerheten knyttet til om et parti befinner seg over eller under sperregrensen. Ikke bare påvirker det mandattildelingen til partiene rundt 4 %, men vil gi resten av partiene færre eller flere mandater avhengig av hvor mange partier som kommer over sperregrensen.
For å se hvilke utslag dette har i praksis kan en ta utgangspunkt i gjennomsnittet av de ti siste nasjonale stortingsmålingene:
| Ap | H | Frp | SV | Sp | KrF | V | MDG | R | |
| SNITT | 23,9 | 26,5 | 15,1 | 7,1 | 11,1 | 4,2 | 3,8 | 2,8 | 4,0 |
Hvis en så ser dette snittet i sammenheng med gjennomsnittlig avvik mellom valgresultat og snittet av målingene uken før valget for de tre siste stortingsvalgene får vi denne variasjonen for de ulike partiene:
| Ap | H | Frp | SV | Sp | KrF | V | MDG | R | |
| Laveste nivå med gjennomsnittlig avvik siste tre valg | 22,5 | 26,2 | 14,7 | 6,6 | 10,7 | 3,6 | 3,4 | 2,2 | 3,3 |
| Høyeste nivå med gjennomsnittlig avvik siste tre valg | 25,3 | 26,8 | 15,5 | 7,6 | 11,5 | 4,8 | 4,2 | 3,4 | 4,7 |
Det gjennomsnittlige avviket for valgene i 2009, 2013, og 2017 er bare 0,7 for alle partiene samlet, og varierer mellom 1,4 og 0,3 for enkeltpartier. Avvikene er med andre ord relativt små. Likevel får variasjonen store utslag på mandatfordelingen:
| Ap | H | Frp | SV | Sp | KrF | V | MDG | R | |
| Laveste antall mandater | 41 | 46 | 26 | 12 | 19 | 3 | 2 | 1 | 2 |
| Høyeste antall mandater | 47 | 50 | 29 | 14 | 21 | 9 | 7 | 1 | 8 |
Dette har enda større konsekvenser for de ulike blokkene:
| Regjeringen + KrF | Opposisjonen | |
| Laveste antall mandater | 77 | 75 |
| Høyeste antall mandater | 94 | 92 |
Så hvilke konsekvenser har denne usikkerheten hatt i de tre siste stortingsvalgene?
| Avvik 2009 | Avvik 2013 | Avvik 2017 | |
| Ap+SV+Sp+MDG+R | -6 | -1 | 5 |
| H+Frp+KrF+V | 6 | 1 | -5 |
Tabellen viser forskjellen mellom mandatfordelingen for snittet av meningsmålingene uken før valget og den faktiske mandatfordelingen ved valget. Minus betyr i denne sammenhengen at blokken hadde et snitt som var lavere enn valgresultatet. I både 2009 og 2017 viste snittet av målingene før valget ett annet flertall enn det som ble klart valgnatten, selv om det gjennomsnittlige avviket mellom målingene og valgresultatet bare var 0,9 i 2009 og 0,5 i 2017.
Med andre ord er debatten om avrunding både en avsporing og helt avgjørende. Hovedpoenget må være at presentasjonen av usikkerheten knyttet til mandatfordelinger blir bedre.